Selvtillit og tiltrekning

I forrige innlegg var jeg litt anal på at instrumentalitet ikke var det samme som selvtillit. Så da var det sikkert en og annen som lurte på hva selvtillit har å si for tiltrekning. Vel, igjen har vitenskapen innspill (det er fort en gjengangsfaktor her på bloggen). Men jeg skal innrømme det var overraskende vanskelig å finne noe bra på dette temaet. Jeg tar i alle fall utgangspunkt i en studie av Jacobs og kolleger fra 70-tallet som jeg fant etter mye om og men.

Det første jeg bør nevne, er at selvtillit på psykologilingo gjerne er det engelske ordet «self-esteem», som egentlig faller nærmere «selvaktelse» eller «selvfølelse». Det går på hvor bra man synes en selv er sammenlignet med andre – på veldig generelt grunnlag. En av de mest omtalte (og eldste) spørreskjemaene for selvfølelse er laget av en som heter fyr som heter Rosenberg og ser slik ut:

Det finnes utrolig mye forskning og nyansering på dette konseptet, men spørsmålene gir forhåpentligvis en følelse av hva det dreier seg om.

Ok, så hva har dette med selvtillit egentlig å si? Det er faktisk ikke helt intuitivt… Studien i fokus manipulerer først selvtilliten til deltagerne som er med (til sammen 151 menn), og ser så på hvordan de responderer på avvisende, tvetydige og aksepterende tilbakemeldinger fra (fiktive) kvinner. Måten de får pumpet opp og ned selvtilliten på, er at de svarer på en relativt omfattende personlighetstest og får høre at resultatene enten er veldig bra eller dårlige (fra de som driver studien). Kort sagt går de ut av tilbakemeldingen med enten «hey, jeg er ganske awesome» eller «æh, jeg suger nok litt». Og det er bare bløff, selvsagt – om de skal pumpes opp eller ned er bestemt på forhånd.

Det som i praksis da skjer, er at deltagerne er ganske like på det avvisende og aksepterende feedback. Når tilbakemeldingen fra kvinner er tydelig, så er alt liksom ganske greit – lite å lure på, ferdig. Det interessante er derimot i situasjonene der tilbakemeldingen er tvetydig – altså uklart om kvinnen liker mannen eller ikke. I disse situasjonene trumfer de med høy selvtillit: de stiller seg fortsatt positive til disse kvinnene – mens de med lav selvtillit tenker motsatt. Med andre ord: de med høy selvtillit kjører på gult lys såvel som på grønt, mens de med lav stopper på gult. Logisk?

Grafen under er fra artikkelen og viser hvordan det ser ut i praksis.

Diskusjon

Som du kanskje plukker opp, er dette noe ganske annet enn instrumentalitet: dette handler mer om hvordan man tolker verden. Og det har jo selvsagt mye å si. Veldig mange av signalene man får i en sjekkesituasjon er litt vanskelige å helt vite hva betyr. Veldig mye gjøres gjennom små blikk, hint og bevegelser som ikke er det samme som å skrive «ta meg» i panna.

Og om man da tenker at eksempelvis et blikk betyr «hen liker meg» heller enn «hen synes jeg er rar», så har det ganske mye å si for hvilke handlinger som følger – de to perspektivene åpner som regel for to helt motsatte handlingsmønstre. Tolkningen av det uvisse er en big deal.

Vi pleide også å si back in the day i sjekkemiljøet at som regel havner man tvert i en av kategoriene «ja», «nei» eller «kanskje» hos andre mennesker hva gjelder tiltrekning/ligging. Men det er klart at det blir gjerne veldig mange i «kanskje»-kategorien. Folk flest er jo litt sånn «hen virker ålreit, men jeg vet ikke helt ennå». Så om du da prøver deg på alle disse , blir det en helt annen verden enn om du kun går etter de som kaster seg over deg (og å gå for alle de som avviser åpner for en aldri så liten #metoo-kampanje).

Så kort oppsummert: selvtillit har ikke så mye å si om du får et blankt nei eller inviterende ja, men det er veldig mye å hente når du beveger deg i gråsonen – og det er mye som skjer i gråsonen. Det positive er da at selvtillit er et psykologisk fenomen som lar seg i stor grad manipulere (de klarer til og med å gjøre det innenfor rammene av dette eksperimentet). Det finnes, med andre ord, mye håp for den som vil endre seg til det bedre😊

Referanser

Jacobs, L., Berscheid, E., Walster, E., & Lanzetta, John T. (1971). Self-esteem and attraction. Journal of Personality and Social Psychology, 17(1), 84-91.

Rosenberg, M. (1979). Conceiving the Self. New York: Basic Books.

Do or do not…

Litt nerdy å starte innlegget med Yoda-sitat, men dere får bare tåle det. Dagens tema er hvordan et bestemt personlighetstrekk påvirker hvor mange man får ligget med i løpet av livet, og hvor tidlig man begynner. Jeg tar her utgangspunkt i en studie av Bernhard Fink og hans kolleger.

Personlighetstrekket vi skal se på kalles «instrumentalitet» (eng. instrumentality), og har å gjøre med hvor lett man tar avgjørelser og holder seg fokusert i en kompetitiv setting (målfokus). Du kan tenke deg at det er ganske nært det norske ordet gjennomføringsevne: du har relativt kort vei fra å tenke på noe til du klarer å ta en beslutning og handle mot et mål.

For ikke-psykologene der ute: personlighetstrekk tenkes gjerne å være sånn omtrent likt påvirket av gener og miljø. Slike trekk er relativt stabile gjennom livsløpet når man først har blitt voksen og hjernen er ferdig utviklet. Og så er det viktig å huske at slike trekk ligger på en skala – det er ikke at man enten har eller ikke har gjennomføringsevne. Folk befinner seg et sted på et spekter.

Om man skal sette det på spissen, så koker forskningen her litt ned til ordtaket «those who hesitate, masturbate»: de som viser mer av trekket instrumentalitet, har flere partnere i løpet av sin livstid, og starter også sin seksuelle karriere tidligere. Dette er ikke så vanskelig å skjønne ut ifra definisjonen av trekket… om man faktisk handler på tanken om at man er tiltrukket av noen, er det bedre enn å sitte hjemme og drømme om en date eller vente på at høyere makter skal ordne opp. Så om du er av typen som ikke insjer særlig, er det ikke helt optimalt om du vil ha et aktivt sexliv. Man skårer ikke på baller man ikke prøver seg på (no pun intended).

Diskusjon

Denne studien er ikke veldig stor (232 tyskere i alderen 16-63), og generelt er effekten av instrumentalitet bare noen få % – altså forskjellen i antall partnere og alder for debut endrer seg ikke så kjempemye. Men (!) det er et tall her som er spesielt interessant, og det er instrumentalitet hos kvinner relatert til antall partnere gjennom livet. Her er det ca 11% av antall partnere som bestemmes av instrumentalitet, og det er faktisk en hel del. Ikke minst skårer kvinner lavere på dette trekket i utgangspunktet, så det er kanskje «mer å hente», så å si (selv om det er en genetisk komponent, så betyr ikke dette at man ikke kan lære seg atferden eller skru om på egne tankesett mtp å bli mer proaktiv).

Generelt er det også veldig i tråd med egen erfaring: når jeg har jobbet med folk, har mye av kampen stått om å faktisk gå ut og gå til aksjon. Du får liksom aldri vite om det kunne blitt noe med han kjekke eller hun søte om du ikke går bort og prøver deg. Og det har ofte vært mye mer å hente for kvinner her siden vi fortsatt lever i en kultur hvor mye av sjekkeprosessen antas å skulle driftes av mannen som aktiv part. Dette er også i stor grad narrativet som fortsatt kommer frem i majoriteten av filmer, bøker og andre medier. Dette innskrenker jo veldig kvinners valg for det første (de ender med å velge kun fra gjengen som kommer og insjer, altså er det mange potensielt bra de aldri møter), og er ganske kraftløst for det andre (man føler seg ofte ganske tafatt når man ikke går etter det man ønsker).

Derfor pleier jeg også kompromissløst å støtte både venner og venninner hva gjelder å ta mot til seg og i det minste prøve på den/de de har lyst på. Som regel skjer magiske og livlige ting… og det bifaller jeg veldig! Det er jo også en selvfølge rent statistisk at det blir mer om man prøver seg på flere over tid. Duh…

Til sist… husk at dette med instrumentalitet ikke er det samme som selvtillit. Du kan godt holde på å tisse på deg selv og samtidig være en som tar beslutninger og handler med stor innlevelse mot et mål. Ta eksempelvis en som Woody Allen, en selverklært mega-nevrotiker… Han har likevel vært ekstremt produktiv og hatt et rikt, om noe skandaløst og underlig, sexliv.

Så… alt i alt… det kan være lurt å droppe unnskyldningene og heller bare prøve deg litt. Som de sier i Hunger Games: «May the odds be ever in your favour.»

Referanser

Fink, Brewer, Fehl, & Neave. (2007). Instrumentality and lifetime number of sexual partners. Personality and Individual Differences, 43(4), 747-756.

Aktuelt: «Sex & Love Around the World»

Da er det helg hvert øyeblikk, og det er sikkert mange som er happy med det selv om det har vært en skarve tredagers arbeidsuke. Jeg sitter på siste dagen min i Athen, og tenker at det sikkert er mange der ute som lurer på hva de skal binge på Netflix denne helgen.

I den sammenheng vil jeg gjerne legge inn et forslag om å se Christiane Amanpours nye serie «Sex & Love around the world». Jeg skal innrømme at Amanpour selv er ganske stiv i snippen, og jeg er litt overrasket over at hun i det hele tatt valgte å fokusere på dette temaet. Men stedene hun drar til er spennende, og det er også informantene som forteller sine historier.

Dette har ingenting med vitenskap å gjøre, men jeg tenker at denne bloggen også skal være litt til ettertanke rundt hva tiltrekning og intimitet betyr for forskjellige mennesker. I den ånd tenker jeg en slik serie er veldig fin for å se hva som foregår andre steder, og få høre hvordan de tenker rundt det. Man kan være enig og uenig, og kanskje føle noe gnisser litt imot egne forestillinger… men det er jo bare fint. Jeg tenker at det å la forskjellige slike dissonans-opplevelser oppstå, er en fin vei inn til ny forståelse.

Så god helg, og måtte Netflix-gudene være med deg 🙂

36 gode spørsmål for nærhet

Jeg tenker vi starter bloggens reelle innhold med et lite kontroversielt innlegg. Som en kompis av meg ville sagt: dette blir glutenfritt (hei, Kåre!). Lite provoserende, fungerer for begge kjønn, ødelegger ingens selvbilde og er ikke heteronormativt 🙂 Dette blir nok ikke normen her, men det er for tidlig på året til å krangle på nett.

Ok, til saken: det er en psykolog ved navn Arthur Aron som fant ut at man gjennom å stille hverandre 36 spørsmål kunne oppnå en høy grad av nærhet med et annet menneske. Spørsmålene er delt opp i tre bolker av 12 spørsmål, og hver bolk går litt «dypere» enn foregående. Tanken er at man føler en form for kjærlighet for den andre etter å ha gått gjennom hele saken. Det er, med andre ord, antitesen til smalltalk. Og sånn sett tror jeg det er skikkelig sunt for nordmenn som absolutt skal bruke tid på å snakke om været, utbygging av hytta og andre dritspennende temaer (eller i verste fall sender meldinger som ender på kontoen «tindermareritt» på Insta).

Det kan se omtrent slik ut når folk som allerede er par gjør det:

Jeg har også gjort dette selv i forbindelse med blant annet et prosjekt på studiet, og effekten er i praksis at man åpner seg for hverandre på en måte som er ganske uvant for folk flest. Og det er nok en fordel å ha et slikt system om man ikke er veldig vant til å skape dype/åpne samtaler med andre mennesker. Kall det en opptrening i sosial kompetanse og en utforskning av hverandres mer essensielle sider.

Spørsmålene

…så da lurer du vel sikkert på hvordan disse spørsmålene ser ut. Her er listen på engelsk. Det er såpass enkle greier at jeg regner med at du oversetter kjapt i hodet til eget bruk:

Set I

1. Given the choice of anyone in the world, whom would you want as a dinner guest?

2. Would you like to be famous? In what way?

3. Before making a telephone call, do you ever rehearse what you are going to say? Why?

4. What would constitute a “perfect” day for you?

5. When did you last sing to yourself? To someone else?

6. If you were able to live to the age of 90 and retain either the mind or body of a 30-year-old for the last 60 years of your life, which would you want?

7. Do you have a secret hunch about how you will die?

8. Name three things you and your partner appear to have in common.

9. For what in your life do you feel most grateful?

10. If you could change anything about the way you were raised, what would it be?

11. Take four minutes and tell your partner your life story in as much detail as possible.

12. If you could wake up tomorrow having gained any one quality or ability, what would it be?

Set II

13. If a crystal ball could tell you the truth about yourself, your life, the future or anything else, what would you want to know?

14. Is there something that you’ve dreamed of doing for a long time? Why haven’t you done it?

15. What is the greatest accomplishment of your life?

16. What do you value most in a friendship?

17. What is your most treasured memory?

18. What is your most terrible memory?

19. If you knew that in one year you would die suddenly, would you change anything about the way you are now living? Why?

20. What does friendship mean to you?

21. What roles do love and affection play in your life?

22. Alternate sharing something you consider a positive characteristic of your partner. Share a total of five items.

23. How close and warm is your family? Do you feel your childhood was happier than most other people’s?

24. How do you feel about your relationship with your mother?

Set III

25. Make three true “we” statements each. For instance, “We are both in this room feeling … “

26. Complete this sentence: “I wish I had someone with whom I could share …“

27. If you were going to become a close friend with your partner, please share what would be important for him or her to know.

28. Tell your partner what you like about them; be very honest this time, saying things that you might not say to someone you’ve just met.

29. Share with your partner an embarrassing moment in your life.

30. When did you last cry in front of another person? By yourself?

31. Tell your partner something that you like about them already.

32. What, if anything, is too serious to be joked about?

33. If you were to die this evening with no opportunity to communicate with anyone, what would you most regret not having told someone? Why haven’t you told them yet?

34. Your house, containing everything you own, catches fire. After saving your loved ones and pets, you have time to safely make a final dash to save any one item. What would it be? Why?

35. Of all the people in your family, whose death would you find most disturbing? Why?

36. Share a personal problem and ask your partner’s advice on how he or she might handle it. Also, ask your partner to reflect back to you how you seem to be feeling about the problem you have chosen.

Anvendelse og diskusjon

Det viktige å huske først av alt, er at tiltrekning har mange forskjellige fasetter. Det er ikke én enkelt greie, men en kombinasjon av flere psykologiske fenomener. Og akkurat dette beskrevet her har altså primært å gjøre med en følelse av nærhet til et annet menneske. Man blir ikke nødvendigvis spesielt kåt av en slik prosess (kanskje snarere tvert imot for en del – å dele sine sårbarheter er ikke nødvendigvis særlig opphissende). Men for å få en god kontakt, er det veldig bra. Som Aron selv legger vekt på i sin forskning, er det snakk om å føle at en annen er del av ens selv («inclusion of the other in the self»; IOS). Sånn sett er det helt fint å gjøre dette både om man er i et parforhold eller om man er på date. Det som dog er greit å huske på i sistnevnte tilfelle, er at dette her tar skikkelig lang tid. Man kan med fordel velge ut noen få spørsmål til anledningen. Og så må man seff introdusere konseptet for å ikke høres helt merkelig ut (å bare fyre av et spørsmål om hvordan den andre tror hen kommer til å dø… er litt rart uten kontekst).

Så jepp… om du sitter der på en kafé og er lei av å spørre om hva den andre jobber med og annet som ikke akkurat leder noe sted, så er dette et godt og mer vitenskapelig alternativ. Du må selvsagt være villig til å ta dette seriøst og åpne deg selv også, men gitt at du er down med det, er det en mulighet til å skape litt relasjonsmagi.

…og om du er i et forhold og føler det blir litt for mye Netflix, så er dette også et fett alternativ for å få litt kontakt igjen (eller gjerne få vite noe du ikke visste om partneren – det er alltid mer å forstå).

Fett, da var første reelle innlegg i boks 😀

Referanser

Aron, Arthur, Melinat, Edward, Aron, Elaine, & Bator, Renee. (1997). The experimental generation of interpersonal closeness: A procedure and some preliminary findings. Personality and Social Psychology Bulletin, 23(4), 363-377.

Tomlinson, J., & Aron, A. (2013). The path to closeness: A mediational model for overcoming the risks of increasing closeness. Journal of Social and Personal Relationships, 30(6), 805-812.

Nytt år, ny blogg

Da har 2019 offisielt begynt. Folk har sånn omtrent ristet av seg selve nyttårsfeiringen og drar, kanskje fortsatt litt omtåket, på jobb. Selv sitter jeg i en leilighet i øverste etasje i Athen med direkte utsikt til Akropolis. Kaffe og croissant står i vant stil på bordet, Corey Taylor synger i headsettet mitt og jeg påbegynner dette nye prosjektet her.

De som har fulgt meg vet at jeg blogget i flere år før den såkalte «Jakobs Dagbok» ble skrinlagt – sånn omtrent samtidig med at jeg begynte å studere psykologi på UiO. I min tid på studiet har jeg savnet et utløp hvor jeg får være litt mer fri i min tale enn det den akademiske formen (og kulturen på psykologisk institutt) tillater. 

Så hva er dette her? Sleske farger og et litt frekt domenenavn er på plass, og gir et litt… spesielt… inntrykk. Og for all del: det er med overlegg. Jeg trenger det litt selvironiske og humoristiske for å holde ut med prosjekter over tid.

Samtidig er det en sterk seriøs undertone i dette her. Bloggen kommer tross alt til å handle om hva det er som gjør at vi mennesker tiltrekkes av hverandre og velger å være intime. For noen er dette sikkert snakk om en shotrunde på byen etterfulgt av en kort økt man knapt husker. Men om dette hadde vært fasiten, ville ikke historien vært preget av utallige kunstnere som har prøvd å beskrive det hele fra alle mulige sider. Og religioner og maktapparater ville ikke konstant gått etter kontroll av sex for å betvinge befolkningen. Vi ville ikke grått over bøker som beskriver episke romanser, og serien Skam hadde ikke blitt en greie. Kommentarfelter hadde ikke blitt fylt opp av sterke meninger hver gang en parterapeut sier et par vage ord, og folk hadde ikke latt seg provosere når noen utfordrer status quo for hvordan seksualitet, forhold og kjærlighet skal håndteres. 

Sterke følelser er the name of the game i denne bransjen. 

Sånn sett blir dette også spennende. Det er omtrent umulig å si noe som helst i dette feltet uten å skape reaksjon. Men det appellerer også til meg nettopp av den grunn. Det er i det minste ikke kjedelig.

Ok, så hva skal jeg fokusere på her? Vel, ryggraden i bloggen blir nok å legge frem og diskutere/nyansere vitenskapelige studier som sier noe om tiltrekning og seksualitet. Som Neil deGrasse Tysen har sagt: “The good thing about science is that it’s true whether or not you believe in it.” Det er et godt utgangspunkt for å si noe intelligent om temaet. 

Men det blir også tidvis å blande inn litt andre elementer. Jeg har en krets rundt meg med mange av begge kjønn som har, og har lenge hatt, veldig utagerende liv hva gjelder sjekking og seksualitet. Det ville vært synd å ikke gi en stemme til erfaring og «innenfra»-perspektivet. Og av og til ønsker jeg kanskje å snakke mer abstrakt og filosofisk, å dykke inn i noe som er verdt å tenke over selv om det ikke er tung empiri og statistikk i det. Det er lov å bare tenke litt høyt også.

Så ja… hva skal man si? Velkommen til noe nytt og rart og gøy…! Håper du vil kose deg like mye med denne reisen som meg 🙂