Do or do not…

Litt nerdy å starte innlegget med Yoda-sitat, men dere får bare tåle det. Dagens tema er hvordan et bestemt personlighetstrekk påvirker hvor mange man får ligget med i løpet av livet, og hvor tidlig man begynner. Jeg tar her utgangspunkt i en studie av Bernhard Fink og hans kolleger.

Personlighetstrekket vi skal se på kalles «instrumentalitet» (eng. instrumentality), og har å gjøre med hvor lett man tar avgjørelser og holder seg fokusert i en kompetitiv setting (målfokus). Du kan tenke deg at det er ganske nært det norske ordet gjennomføringsevne: du har relativt kort vei fra å tenke på noe til du klarer å ta en beslutning og handle mot et mål.

For ikke-psykologene der ute: personlighetstrekk tenkes gjerne å være sånn omtrent likt påvirket av gener og miljø. Slike trekk er relativt stabile gjennom livsløpet når man først har blitt voksen og hjernen er ferdig utviklet. Og så er det viktig å huske at slike trekk ligger på en skala – det er ikke at man enten har eller ikke har gjennomføringsevne. Folk befinner seg et sted på et spekter.

Om man skal sette det på spissen, så koker forskningen her litt ned til ordtaket «those who hesitate, masturbate»: de som viser mer av trekket instrumentalitet, har flere partnere i løpet av sin livstid, og starter også sin seksuelle karriere tidligere. Dette er ikke så vanskelig å skjønne ut ifra definisjonen av trekket… om man faktisk handler på tanken om at man er tiltrukket av noen, er det bedre enn å sitte hjemme og drømme om en date eller vente på at høyere makter skal ordne opp. Så om du er av typen som ikke insjer særlig, er det ikke helt optimalt om du vil ha et aktivt sexliv. Man skårer ikke på baller man ikke prøver seg på (no pun intended).

Diskusjon

Denne studien er ikke veldig stor (232 tyskere i alderen 16-63), og generelt er effekten av instrumentalitet bare noen få % – altså forskjellen i antall partnere og alder for debut endrer seg ikke så kjempemye. Men (!) det er et tall her som er spesielt interessant, og det er instrumentalitet hos kvinner relatert til antall partnere gjennom livet. Her er det ca 11% av antall partnere som bestemmes av instrumentalitet, og det er faktisk en hel del. Ikke minst skårer kvinner lavere på dette trekket i utgangspunktet, så det er kanskje «mer å hente», så å si (selv om det er en genetisk komponent, så betyr ikke dette at man ikke kan lære seg atferden eller skru om på egne tankesett mtp å bli mer proaktiv).

Generelt er det også veldig i tråd med egen erfaring: når jeg har jobbet med folk, har mye av kampen stått om å faktisk gå ut og gå til aksjon. Du får liksom aldri vite om det kunne blitt noe med han kjekke eller hun søte om du ikke går bort og prøver deg. Og det har ofte vært mye mer å hente for kvinner her siden vi fortsatt lever i en kultur hvor mye av sjekkeprosessen antas å skulle driftes av mannen som aktiv part. Dette er også i stor grad narrativet som fortsatt kommer frem i majoriteten av filmer, bøker og andre medier. Dette innskrenker jo veldig kvinners valg for det første (de ender med å velge kun fra gjengen som kommer og insjer, altså er det mange potensielt bra de aldri møter), og er ganske kraftløst for det andre (man føler seg ofte ganske tafatt når man ikke går etter det man ønsker).

Derfor pleier jeg også kompromissløst å støtte både venner og venninner hva gjelder å ta mot til seg og i det minste prøve på den/de de har lyst på. Som regel skjer magiske og livlige ting… og det bifaller jeg veldig! Det er jo også en selvfølge rent statistisk at det blir mer om man prøver seg på flere over tid. Duh…

Til sist… husk at dette med instrumentalitet ikke er det samme som selvtillit. Du kan godt holde på å tisse på deg selv og samtidig være en som tar beslutninger og handler med stor innlevelse mot et mål. Ta eksempelvis en som Woody Allen, en selverklært mega-nevrotiker… Han har likevel vært ekstremt produktiv og hatt et rikt, om noe skandaløst og underlig, sexliv.

Så… alt i alt… det kan være lurt å droppe unnskyldningene og heller bare prøve deg litt. Som de sier i Hunger Games: «May the odds be ever in your favour.»

Referanser

Fink, Brewer, Fehl, & Neave. (2007). Instrumentality and lifetime number of sexual partners. Personality and Individual Differences, 43(4), 747-756.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.