Høye hæler hooker

Bilderesultat for high heels

Jeg er skikkelig fornøyd med den overskriften. Skikkelig fornøyd… Den er ikke teit i det hele tatt.

Men nok om det. Dagens tema er høye hæler og hvordan de påvirker hvor tiltrekkende kvinner oppfattes. Det kan jo være aktuelt nå som det er lørdag og noen kanskje vurderer en tur ut eller på date.

Artikkelen jeg baserer meg på er fransk, fra en viss Guéguen (for et herlig navn). Det dreier seg om fire studier som alle ser på hvordan kvinner varierer i tiltrekning om de bruker sko med forskjellige høyder på hælene.

I den første studien var det en 19 år gammel kvinne som sto på gaten og ønsket deltagere til en spørreundersøkelse. Hun spurte utelukkende menn i alderen 25-50 som gikk alene. Hun var hele tiden kledd likt, men varierer mellom å ha hæler som er 0, 5 og 9 cm høye. Det man helt enkelt så, var at stadig flere menn gikk med å være med i undersøkelsen jo høyere hælene var. Med 0 cm var 46,7% villige til å være med, med 5 cm var 63,3% med og med 9 cm var 83,3% med.

I den andre studien var det fire unge kvinner med som varierte hælhøyde. Her var opplegget mye det samme: man ville ha deltagere til en undersøkelse. Men forskjellen fra den første studien, var at man her også spurte kvinner (for å se om de brydde seg om hælene) – og man spurte også mange flere totalt for å få mer sikre resultater (viktig i forskning). Resultatet var, enkelt og greit, det samme som før for menn: 41,7% svarte med 0 cm hæler, 60% svarte med 5 cm hæler og 81,7% svarte med 9 cm hæler. Kvinner brydde seg derimot ikke om hælhøyde, og ca 30% svarte i alle tilfellene.

I den tredje studien var det fortsatt fire kvinner som varierte hælhøyde. Men her skulle de gå rundt på gata og late som om de mistet en hanske i nærheten av både menn og kvinner som gikk alene. Spørsmålet var da om de fikk mer hjelp om de hadde høye hæler. Svaret er «ja» for menn. Når kvinnene hadde 0 cm hæler fikk de hjelp med hansken fra 61,7% av mennene, 5 cm økte det til 78,3% og 9 cm økte det til 93,3%. Kvinner var fortsatt lite påvirket av hæler og hjalp til i 40-50% av tilfellene.

I den fjerde studien gjorde man det hele litt mer realitetsnært med tanke på sjekking og tiltrekning. Her hadde man en kvinne sittende alene i en bar på kvelden, og jobben hennes var enkelt og greit å vente på at menn skulle ta kontakt. Hun var alltid kledd likt og hadde samme frisyre osv – det eneste som ble variert var hælhøyden. Her brukte man også flere barer og gjorde studien over flere kvelder for å få et godt tallmateriale.

Det man målte her i siste studien, var hvor lang tid det tok før menn tok kontakt som funksjon av hælhøyde. Kort sagt tok det stadig kortere tid jo høyere hæler kvinnen hadde på seg. Med 0 cm tok det i snitt 13,54 minutter til kontakt, med 5 cm tok det 11,46 minutter til kontakt og med 9 cm tok det 7,49 minutter. Her bør det også nevnes noe helt forskningsteknisk: det var ikke såkalt statistisk signifikant forskjell mellom 0 cm og 5 cm hæler. Dette vil si at man statistisk ikke kan si at det var noen forskjell i tid mellom disse to betingelsene – selv om det ser ut som det er en forskjell sånn i antall minutter. Jeg skal ikke bruke tid her på å lære bort statistikk, men greia er at gevinsten kom da man gikk opp til 9 cm hæler.

Diskusjon

Resultatene i disse studiene snakker vel i stor grad for seg selv hva gjelder effekt. Vil du, som kvinne, ha mer respons fra menn, så er høyere hæler bedre enn lavere. I alle fall er det slik opp til 9 cm. Hva som skjer med enda høyere, vet vi ikke. Vanligvis er det slik med tiltrekningsfaktorer at det er en «sweet spot». Det er ikke slik at mer nødvendigvis er bedre. Men har du et par 9 cm hæler liggende i skapet, så er det et godt valg for kvelden.

Så kan man selvsagt også spørre seg hvorfor det er slik. Og her er det ikke noe absolutt svar så langt. Men fra artikkelen jeg har valgt, foreslås det noen muligheter:

  1. Høye hæler gjør at kvinner ser ut til å ha mindre føtter, relativt sett. Og mindre føtter virker foretrukket av menn siden dette kan assosieres med ungdommelighet, noe man vet er viktig.
  2. Høye hæler gjør at kvinner blir høyere, som man vet er en tiltrekningsfaktor. Samtidig ga høye hæler også en effekt når kvinnene satt, så dette er kanskje ikke den mest pålitelige hypotesen i lys av studiene.
  3. Høye hæler gjør at kvinner går annerledes, og man vet at feminine ikke-verbale signaler av denne typen kan være viktige.
  4. Høye hæler er ofte forbundet med seksuelt innhold i media. Vi har et bilde av høye hæler som noe som signaliserer seksuelle situasjoner, og det kan være vi påvirkes av dette.

Så der har vi det… noe enkelt som kan gi en solid effekt. Det er det ikke alltid man finner i forskning, ass. Lykke til med sjekkinga 🙂

Referanser

Guéguen, N. (2015). High Heels Increase Women’s Attractiveness. Archives of Sexual Behavior, 44(8), 2227-2235.

Mindful dating

Bilderesultat for mindful

«Mindfulness», eller oppmerksom tilstedeværelse, har jo blitt en slags greie man skal ha med seg i alle sammenhenger. Det er tatt inn i terapirommet, i bedrifter, i diverse treningssentere og gud-vet-hva… Kanskje er det ingen overraskelse at man også ser på dette i datingsammenheng…

La oss først ta definisjonen på mindfulness i denne sammenhengen: «Mindfulness involves non-judgemental awareness of the present moment, without becoming consumed by difficult thoughts, emotions or experiences, but also without engaging in efforts to avoid or suppress difficult experiences.» 

Det er altså noe med å klare å være tilstede her og nå uten å verken distansere seg eller bli oppslukt av det som skjer mellom en selv og den man er med (satt i kontekst med dating): «Jeg er her og flyter med deg, og faller ikke ut ene eller andre veien». Det er egentlig mye det vi har som grunnholdning som psykoterapeuter (pro tip: date en god terapeut).

Studien jeg tar utgangspunkt i her, er fra 2015 fra Janz og kolleger. De satte opp en speed-dating situasjon med 91 studenter (44 menn, 47 kvinner) og alle fikk et ganske omfattende spørreskjema for å kartlegge hvor generelt oppmerksomt tilstede de var i sine liv. I tillegg ble alle bedømt med tanke på hvor attraktive de var i forkant av studien (av nøytrale dommere).

Så bar det altså ut på speed-dating hvor deltagerne fikk tre minutter sammen før de roterte til neste deltager. I etterkant ga folk et svar på hvor interesserte de eventuelt var i de andre med et skjema som kartla ting som «hvor sexy synes du den andre var?», «hvor lyst har du til å møte hen igjen?» og lignende…

Det første som viste seg, var at hvor fysisk tiltrekkende den andre var hadde mye mer å si for menn enn for kvinner (akkurat denne studien påviste ingen effekt av mannens utseende). Dette er noe som går igjen i mange studier: kvinner ser etter «mer»; gutta kan være litt mer oppslukt av trynefaktor.

Hva gjelder det oppmerksomme nærværet, så var det også da noe som påvirket kvinner, men ikke menn. Det vil i praksis si at jo mer mindful mannen er, jo mer tiltrekkende finner kvinnen han – men ikke omvendt.

Diskusjon

Jeg tror det første jeg vil si, er at dette er snakk om grader her – man er ikke «tilstede eller ikke». Det oppmerksomme nærværet er heller ikke en ekstremt stor faktor, men kan ha en del å si om mannen er veldig tilstede. For statistikk-hodene der ute er det slik at ett standardavvik økning i mannens mindfulness økte interessen fra kvinnen med 0.12 standardavvik. For de som ikke er så hypp på å regne ut ting, så betyr det bare at «det har litt å si» – kanskje nok til å vippe dama over kanten om andre ting også stemmer.

For å så bringe dette over i det virkelige liv og hvordan man kan bruke det, så handler det om å klare å lytte skikkelig, vise interesse og ikke bli sittende inne i sitt eget hode. De fleste vet hvordan det blir når noen bare kjører sin egen agenda (aka bable i vei om egne ting) eller tenker på hva hen skal si istedenfor å være tilstede i samtalen. Det er også laget nok av rare datingprogrammer som illustrerer dette… noen ganger ser det jo ikke ut som de er i samme samtalen engang.

Til slutt: statistisk sett er det en tendens til at oppmerksomt nærvær kan ha noe å si for menns tiltrekning også. Det kan være at denne studien simpelthen hadde trengt litt flere deltagere for å påvise dette. Som vi alltid sier i sånne tilfeller: mer forskning trengs.

Referanser

Baer, R. A., Smith, G. T., Hopkins, J., Krietemeyer, J., & Toney, L. (2006). Using selfreport assessment methods to explore facets of mindfulness. Assessment, 13, 27- 45.

Janz, Pepping, & Halford. (2015). Individual differences in dispositional mindfulness and initial romantic attraction: A speed dating experiment. Personality and Individual Differences, 82, 14-19.

Lewandowski, G., & Aron, A. (2004). DISTINGUISHING AROUSAL FROM NOVELTY AND CHALLENGE IN INITIAL ROMANTIC ATTRACTION BETWEEN STRANGERS. Social Behavior and Personality, 32(4), 361-372.

«Out of my league»: å date de som ser bedre ut

Det er på en måte bakt ganske grundig inn i språket vårt dette med å bedømme andre og oss selv i sjekkemarkedet. Det kan hende det kommer fra amerikanske filmer hvor det hele tiden nevnes at «(s)he’s a ten» eller «(s)he’s way out my league». Ofte involverer også filmen nettopp en slags moral av typen «den ene var egentlig mye mer attraktiv enn den andre, men de fant til slutt ut at det var det indre som teller» – med kroneksempelet kanskje vist i Shallow Hal.

Men hvordan ligger dette an i det virkelige liv?

Vel, den opprinnelige hypotesen av Walster og kolleger fra 60-tallet heter matching-hypotesen og sier egentlig helt enkelt at vi velger potensielle partnere i vår egen liga for å maksimere sjansene for suksess. Det er liksom lettere for et lag i 3. divisjon å slå et i 3. eller lavere, enn å prøve seg på 1. divisjon (for å dra en vakker sportsmetafor).

Men så har Shaw og kolleger i 2011 gjort noen (dvs fire) studier for å se nærmere på om matching-hypotesen faktisk holder vann så godt som man tror. Så her kommer kort resultatene fra disse:

Studie 1: Her fikk man 182 studenter til å lage egne datingprofiler på nett og så se på potensielle profiler de kunne velge å date. Her skulle de bedømme både hvorvidt de var villige til å kontakte personen, og hvorvidt de forventet at det kom til å gå bra. Kort fortalt ville alle helst ha de mer attraktive profilene, men det var mer sannsynlig at de med høy oppfatning av seg selv faktisk gikk for det. Dette kobles også opp mot at de med positiv oppfatning av egen verdi faktisk regner med at dette kommer til å gå bra – altså forventning om resultat. Så her ser det i utgangspunktet ut til at matching-hypotesen fungerer ganske greit: likt for likt basert på selvoppfatning (selv om det skal sies at de med lav selvverdi ikke var entusiastiske rundt det å gå for noe i egen eller lavere liga). Grafen under viser grovt sett resultatene:

Studie 2:  Her var fokuset utelukkende på utseende (ikke oppfattet selvverd osv som i forrige). Man så på 60 kvinner og 60 menn på et datingnettsted, og fokuserte på hvem de valgte å kontakte av motsatt kjønn, samt hvorvidt de fikk interesse tilbake. Det første som viste seg at alle prøvde seg på de mest attraktive av motsatt kjønn – det var ingen sammenheng mellom eget utseende og utseendet til de de gikk for.

Derimot var det mye større sjanse for å få svar om man så bra ut selv. Eller, kort sagt: alle prøver seg på de peneste av begge kjønn, men de som ser bra ut selv får mye mer sannsynligvis svar. Som vist i grafen under:

Studie 3: Dette var en mye større studie enn de to foregående, med 1635 menn og 1439 kvinner. Vi er fortsatt i nettdatingens verden, og denne studien tok for seg selvverd og utseende som tidligere, men også en variabel de kaller popularitet. Dette er rett og slett hvor mange initierende (første kontakt) meldinger individet får via datingnettstedet. Det blir på en måte et mål for hvor generelt sosialt ettertraktet man er (og kan tenkes å være mer enn bare utseende, altså profiltekster, tilleggsinfo og whatnot).

I denne studien fant man da ut en hel del ting, som listet under:

  • Menn kontakter kvinner mye oftere enn motsatt (duh).
  • Individer med høyere selvverd snakker også mer positivt om den de ønsker å møte (altså mer «jeg vil gjerne ha…, og gleder meg til…» snarere enn «alle menn/kvinner suger, men om jeg må, så…»). Tanken er at man «ser seg selv på andre», og antar man at man selv er bra, så tenker man også slik om andre.
  • Den mer omfattende variabelen «popularitet» har en hel del å si for kvinner når de bedømmer menn. Dette kan ikke påvises å ha noe å si for menn.
  • Kvinner med lavt selvverd var villige til å kontakte mindre tiltalende menn.

Studie 4: Her så man rett og slett på logger fra datingnettstedet og samlet data fra over en million brukere. Fokuset var utelukkende på hvor populær, altså sosialt ettertraktet, man er og hvordan dette påvirker tiltrekning (samme definisjon på popularitet som i forrige studie). Som de sier i studien: «…popularity can be considered a more “complete” measure of social desirability in that it encompasses a person’s physical attractiveness and other aspects of desirability (e.g., having desirable traits) as reflected in their online profiles. «

Argumentet er altså at denne faktoren inkluderer det meste som er viktig i denne konteksten – et slags helhetsbilde (noe man selvsagt kan diskutere).

Det studien totalt sett viser, er at når det gjelder akkurat popularitet, så snakker folk gjerne med de som er i samme liga. De populære snakker med de populære og de upopulære med de upopulære.

Diskusjon

Dette er studier som bygger på hverandre, men som tar for seg en del forskjellige effekter. Det kan være litt rotete å skjønne helhetsbildet, men jeg skal prøve å oppsummere litt.

For det første: en god oppfatning av seg selv (selvverd) gjør at man tør å gå for mer tiltrekkende mennesker. Det viser seg også at dette er viktigere for kvinner, som kan ende med å ta til takke med mindre ettertraktede menn om de tenker dårlig om seg selv (dette gjelder ikke i samme grad menn, av en eller annen grunn). Samtidig er det slik at å gå for de attraktive ikke hjelper så mye om man ikke er attraktiv selv (man får ikke napp).

I tillegg er det veldig dumt å virke bitter og negativ til potensielle partnere (i eksempelvis profiltekst) siden dette er sannsynligvis symptomatisk for nettopp dårlig selvverd. Ikke et signal man vil sende. Samt at bitre Tinder-profiler er smertefulle å lese, sånn uansett.

Hva gjelder popularitet, så snakker man generelt med de i samme popularitets-liga, og at det har mest å si for kvinner. Det positive for menn er da at de kan kompensere litt for manglende utseende med andre faktorer (type «han er ikke den kjekkeste, men han virker utrolig kul!»). Dessverre er det ikke lignende effekter for kvinner når menn bedømmer.

Til slutt: dette er bare en studie innenfor online dating. Den er ganske solid gjennomført, men det er også slik at man på nett visker ut veldig mange faktorer som kan påvirke sjekkeprosessen. Det kommer selvsagt mye mer om dette senere 🙂 Og vi skal selvsagt senere komme til hva dette med å se bra ut egentlig er, for det er ganske komplekst.

Referanser

Shaw Taylor, L., Fiore, A., Mendelsohn, G., & Cheshire, C. (2011). “Out of My League”: A Real-World Test of the Matching Hypothesis. Personality and Social Psychology Bulletin, 37(7), 942-954.

Walster, E., Aronson, V., Abrahams, D., Rottman, L., & Katz, Daniel. (1966). Importance of physical attractiveness in dating behavior. Journal of Personality and Social Psychology, 4(5), 508-516.

Politikk og puling

Da var det på tide med den mest tabloide overskriften så langt på bloggen. Jeg er ikke helt sikker på om det er innafor, men i påvente av klager og skikkethetsvurderinger som psykolog… lar jeg det stå 🙂

I alle fall: overskriften er relevant for dagens tema. En studie av Hatemi, Crabtree og Mcdermott fra 2017 viser at politisk ståsted har en del å si for seksuell atferd. Det første som bør nevnes, og som stort sett alltid gjelder for politisk-psykologiske studier, er at man måler langs en akse fra konservativ til liberal. Dette oversettes ofte politisk som «fra høyre til venstre» hva gjelder partier. Men en liten nyansering man bør være obs på, er at det ikke er noen én-til-én relasjon der. Man kan tenke seg en erkekonservativ kommunist som stemmer Rødt, og da befinner seg helt til venstre, samtidig som hen holder samme grunninnstilling som en Spania-basert konservativ fra ytre høyre fløy.

Derfor: tenk grad av liberal/åpen holdning versus konservativ/lukket holdning i denne sammenheng. Det er ikke direkte overførbart til en høyre-venstre-tenkning. I tillegg er det viktig å huske at dette er en amerikansk studie, hvor skillet mellom demokrater og republikanere er litt mer åpenbart delt enn det norske parlamentariske system hvor ting kan bli litt mer utydelig hva gjelder liberalt/konservativt standpunkt (noen mener jo eksempelvis at AP er kommunister, enda de ligger såvidt til venstre for sentrum i liberal-konservativ akse).

Men… over til de faktiske funnene fra studien! Konkret ser vi at liberale:

  • er mer åpne for S&M
  • onanerer mer
  • er mer åpne for one-night-stands og annen «risikofylt» seksuell atferd (risikofylt i USA er noe liiitt annet enn her hjemme)
  • bruker mer sexleketøy
  • ligger med flere
  • har første samleie tidligere i livet

Når det gjelder den andre siden av saken, ser vi at konservative:

  • er mer orientert mot tradisjonelle sexstillinger (eksempelvis misjonær), og varierer mindre
  • er mer interessert i kyssing på munnen (underlig ting å måle, btw)
  • er generelt noe mer fornøyd med sitt sexliv (type generell tilfredshet)
  • har færre sexpartnere gjennom livet
  • har en senere seksuell debut
  • har sjeldnere sex med alkohol/rusmidler innabords
  • er mer hypp på å leke med pupper, bli tatt på nedentil og motta oralsex

Det er også generelt bekreftet at liberale er i større grad åpne for abort, pornografi, LGBT-rettigheter og lignende. Om man ser for seg typiske krangler i diverse sosiale medier, så er det kanskje ikke så vanskelig å se for seg hvordan dette ser ut og hva den typiske stereotypien for de to kategoriene er.

Diskusjon

For å ta det tekniske først: studien nevnt over hadde 1074 deltagere, alle over 18 år fra USA. Antallet er helt ok for en slik studie, men det er verdt å huske at spørsmål rundt seksualitet og politikk av denne typen kan være ganske preget av kultur (som når man snakker om hva man tenker er «risikofylt sex» eller hva som er liberalt/konservativt). Det er også en hel del nyanser involvert i artikkelen, så jeg anbefaler de som virkelig er interesserte å lese hele greia.

Det kan også virke som det er en viss forskjell her i en kvantitets- versus kvalitets- tenkning mellom liberale og konservative. Det er kanskje ikke så lett å alltid balansere dette med bredde og dybde i sex: om man har mange, så er det sannsynligvis lettere å prøve ut mye rart, men det er kanskje vanskeligere å virkelig finne ut hva man selv og den andre liker. Motsatt er det sannsynlig at de mer konservative havner i et mønster hvor begge får det de trenger og liker, men det er mindre motivasjon for å prøve noe nytt og variere med andre partnere. Så det er vel noe med å klare å få til nok variasjon til å holde det spennende, men også ha et blikk for hva som faktisk gjør det godt for hverandre (som blir litt vanskelig med ONS, eksempelvis).

Interessant nok viser det seg også i en annen studie av Klofstad, Mcdermott og Hatemi fra 2012 (jepp, samme gjengen gjorde begge studiene) at folk ikke egentlig velger partnere i noen stor grad ut ifra politisk standpunkt. Så det gjør jo at man kan gå på en liten smell om man selv er en real liberal hippie som vil ha det litt gøy og prøve den nye sexhusken, mens den man sjekker opp er litt mer en misjonær-og-bli-forlovet typen.

I lys av dette er det kanskje slettes ikke så dumt å ha en liten subtil innsjekk på liberal/konservativ holdning når man driver sjekking. Det kan sikkert la seg gjøre å casually lure inn et lite spørsmål om nasjonal sikkerhet, innvandringsholdninger, innovasjon, grønt skifte og denslags.

…eller man kan selvsagt sjekke seksuelle preferanser ved å spørre rett ut…

Bilderesultat for whatever floats your goat

Referanser

Hatemi, Crabtree, & Mcdermott. (2017). The relationship between sexual preferences and political orientations: Do positions in the bedroom affect positions in the ballot box? Personality and Individual Differences, 105, 318-325.

Klofstad, Mcdermott, & Hatemi. (2012). Do bedroom eyes wear political glasses? The role of politics in human mate attraction. Evolution and Human Behavior, 33(2), 100-108.