Aktuelt: «Verdiløse menn»

Bilderesultat for trygdekontoret verdiløse menn

Jeg satt og ante fred og ingen fare da en kompis av meg dukket opp på Messenger og lenket meg opp til episoden «Verdiløse menn» fra Trygdekontoret. Og jeg tenker at når det engang dukker opp noe slikt, så bør vel en blogg som denne i det minste gjøre oppmerksom på saken.

For å kort oppsummere, så er det et møte hvor incel, Mannegruppa Ottar og mannssjåvinisme legges på bordet i flere cringe-verdige vendinger. Nå skal jeg ikke legge meg så mye oppi selve meningsutvekslingen som veksler fra det saklige til det absurd karikerte, men akkurat dette med incel-bevegelsen (eng. involuntary celibacy) er noe jeg har tenkt litt på. Og som jeg har klødd meg en del i hodet over… Og kort fortalt tror jeg hele greia er misforstått i den forstand at man tenker på det primært som en bevegelse.

For meg er hele greia helt parallell med pro-ana og pro-mia: nettbaserte samfunn som promoterer det vi i psykologien for lengst har stadfestet som patologier (i sistnevnte tilfeller henholdsvis anoreksi og bulimi). Incel er det samme: patologi som uttrykkes som ideologi. Deltagerne viser markører for angst og depresjon, og uttrykker stort sett de klassiske tilhørende faktorene, kanskje da spesielt sosial isolasjon og problemer med selvbildet.

Det som dessverre skaper det store problemet, er en uttrykt motstand mot behandling. Heller enn å bare anerkjenne at «jeg er syk og trenger hjelp», så er både pro-ana og incel innkapslet i psykologisk forsvar. Ved å danne grupper og skape en rasjonalisering som virker noenlunde logisk for deltagerne, unngår de det helt åpenbart nødvendige i å søke kvalifisert hjelp. Og tidvis kan de også tydeligvis bli farlige for sine medmennesker, noe som også er tilfellet for andre smale undergrupper av pasienter med eksempelvis aggresjonsproblematikk. Det er ikke noe nytt – det er bare underlig å se mennesker med forskjellige psykiske utfordringer samle seg på nettet for å dyrke sin egen sykdom.

Den somatiske ekvivalenten hadde på en måte vært om alle med leversvikt dannet en «pro liver failure»-gruppe, «prolifa», som idealiserte den ødelagte leveren og dyrket bitterhet mot de med frisk lever. Det er litt spesielt. Så nei, jeg ser det ikke så mye som en bevegelse som et nettsamfunn hvor svært behandlingsresistente mennesker har samlet seg. Og det er også i mine øyne et mer konstruktivt perspektiv hva gjelder å løse problemet for alle involverte.

Og som en med over snittet høy interesse for forskning, så skulle jeg ønske akkurat incel sluttet å drive cherry-picking på forskning fra blant annet mitt eget fagfelt for å underbygge sin egen lille pseudovitenskapelige boble. Bare sånn for å slenge inn en personlig kjepphest her… 🙂

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.