Lady in Red

Bilderesultat for lady in red

Jeg burde egentlig lese til eksamen. Men… jeg er trøtt… og jeg gidder ikke… Så her er litt om hvordan farger på eksempelvis klær påvirker hvordan menn tiltrekkes av kvinner. Jeg baserer meg da på en artikkel fra Elliot og kolleger fra 2008, som beskriver fem eksperimenter om farge og tiltrekning.

Hovedtanken er at man i naturen ser mange dyr som tiltrekkes av fargen rød. Det er jo en veldig seksuell og «kjønnlig» farge (om du har sett noen naturdokumentarer, så vet du…). Og som artikkelen festlig nok sier: «The present research focuses on the implications of the red–sex link for men’s appetitive evaluation of women. « Jeg tror ordet «appetitive» skal bli en større del av mitt vokabular… Men ja, over til selve saken…

Det første eksperimentet i artikkelen er super-enkelt. 27 menn rundt 20 år fikk se bilder av kvinner hvor rammen rundt enten var rød eller hvit. Det var en slags første innsjekk for å se om farge hadde noe å si – selv om det her bare var snakk om fargen rundt, og selve bildet var i svart-hvitt. Det var også et par ting som ble gjort for å se om mennene var bevisste på fargens effekt på dem – noe de da ikke var. I figuren under ser du hvor mye rødfargen hadde å si (skala fra 1 til 9):


I det andre eksperimentet ble det samme gjort som i eksperiment 1, men her tok de også med kvinner for å se om effekten var unik for menn, eller om også kvinner ble påvirket positivt av rødt. Her var 31 menn og 32 kvinner med. Jeg orker ikke ta med så mange detaljer fra eksperimentet, for resultatet var i praksis «nei, damer bryr seg ikke, men ja, menn bryr seg fortsatt» – som illustrert i figuren under:

I det tredje eksperimentet var fokuset tilbake på kun menn, og man gikk litt videre med å finne ut mer om hva gutta følte. I de to foregående eksperimentene var i praksis målingen på hvorvidt farge påvirket hvor generelt attraktive kvinnene ble oppfattet. Men hva med seksualitet? I dette eksperimentet sjekket de da nettopp hvorvidt gutta også kunne tenke seg «noe mer». Resultatene vises i figuren under, hvor da øverste graf er generell tiltrekning, grafen i midten er seksuell tiltrekning og den nederste måler hvorvidt deltagerne kunne tenke seg å ha samleie (giggety). FYI, her var det 37 menn med, snittalder 20 år – og nå plutselig med grå istedenfor hvit som sammenligningsfarge.

I det fjerde eksperimentet var hovedforskjellen at man rett og slett valgte grønt og rødt som farger fordi man tenker seg at det er på hver sin side av fargespekteret sånn psykologisk sett (tenk trafikklys). Så det burde være mye større forskjell på rødt og grønt versus rødt og en annen farge (som hvitt og grått tidligere her).

Og ja, det stemte jo godt. 31 menn (snittalder på 20 igjen) ble fordelt, nok en gang, i grupper som fikk se ene eller andre fargen på bildene, og som figuren under viser, så var det en større effekt av rød-grønn-sammenligningen enn de tidligere hvitt/grått-greiene.

…og med det er vi klare for femte eksperiment i rekken. Her byttet man fra grønn til blå som sammenligningsfarge, og gjorde det slik at klærne til kvinnene i bildene var farget heller enn ramme og slikt. Det er jo mye nærmere virkeligheten – vi møter vel helst folk med klær i farger enn at de går rundt med en farget pappramme.

I dette eksperimentet sjekket man også hvorvidt fargen gjorde at gutta var mer villige til å be jenta ut på date, og om fargen også da påvirket hvor mye man var villig til å bruke av penger på daten. Her var det nok en gang noen (23) unge menn i sving (ca 20 år snittalder igjen), og figuren under viser resultatene fra eksperimentet hvor da rødt ble sammenlignet med blått.

Som du ser, så gjør rødfargen at gutta synes jenta er mer attraktiv og mer aktuell for date. De er også mer villige til å bruke penger på daten, og vil også i større grad ha sex.

Diskusjon

Dette er en serie veldig streite eksperimenter. Basically er det en sjekk på rød farge versus hvitt, grått, grønt og blått. Hvert eksperiment er ikke så veldig stort i seg selv, men alle peker i samme retning, og det er jo en styrke. Det bør også sies at effektene her er gjennomgående ganske store. Det gir faktisk en reell uttelling for jenter å vise seg med rødt, ser det ut til. Det er solide effektstørrelser, som vi gjerne sier…

En morsom detalj er at gutter ikke er bevisste denne effekten selv. De ble aldri fortalt hva eksperimentene handlet om (mtp farger), og omtrent ingen klarte å gjette det heller. At fargen påvirket dem var ubevisst – og det er jo de kuleste effektene i psykologien.

Det er også gøy at rødt ikke bare gjør at menn vil ha sex i større grad, men at de også blir mer generøse og villige til å date. Gøy gøy gøy!

Så ja, kjære jenter… rød leppestift… rød neglelakk… rød kjole… Og i lys av tidligere blogginnlegg er kanskje et par høye heler i rødt også en knall idé… Dette er en utrolig enkel greie som gjør en stor forskjell 🙂

Referanser

Elliot, A., Niesta, D., & Dovidio, John F. (2008). Romantic Red: Red Enhances Men’s Attraction to Women. Journal of Personality and Social Psychology, 95(5), 1150-1164.

Alder og kjønn – en hekkehistorie

Bilderesultat for battles sexes

Jøss, da var det påske. Og vi kicker igang med litt om alders og kjønns påvirkning på tiltrekning. Jeg tar utgangspunkt i en artikkel fra Schwarz og Hassebrauck fra 2012 som faktisk har klart å få data fra over 20000 heterofile individer fra 18 ti 65 år. Det er et ganske solid utvalg. Alle vi som har drevet en del med datainnsamling er grønne av misunnelse.

Som artikkelen begynner med å si: nærmere 70 år med forskning har belyst at det er forskjeller mellom kjønn hva gjelder tiltrekning. Og akkurat denne studien tar høyde for en rekke relevante variabler for å se hva dette kan gå ut på.

Studien her er da ikke noe eksperiment – de har simpelthen spurt alle deltagerne en haug med spørsmål for å se hvordan kjønn og alder påvirker partnervalg. Enkle greier.

Artikkelen sier da også innledningsvis at forskerne tenker det er relevant med kjønn og alder fordi blant annet menn og kvinne er reproduktive i forskjellige tidsrom og også har litt forskjellige forhold til en rekke faktorer med tanke på partnervalg. Ikke noe nytt sånn sett.

Resultater

Det første som kommer ut av artikkelen, er en såkalt faktoranalyse. Dette vil helt kort si at man ser på en hvordan en del spørsmål henger sammen/samsvarer. Og hvis de henger sammen statistisk, så betyr det at de egentlig representerer samme fenomen – det er flere spørsmål som egentlig peker på samme underliggende faktor.

Ok, så hvorfor bry seg med dette? Vel, artikkelen ser på hvilke av disse faktorene som er viktigere for menn, og hvilke som er viktigere for kvinner. Dette kan du se oppsummert i figuren under hvor de hvite stolpene viser hva menn bryr seg mer om enn kvinner, og de svarte viser faktorene kvinner bryr seg mer om enn menn.

Det du ser, er at kvinner bryr seg i større grad om en rekke faktorer som at mannen er hyggelig, humoristisk, snill, sosial, intellektuell osv – mens menn har mer fokus på utseende og at kvinnen er kreativ/hjemmekjær. Nå betyr ikke dette at ikke faktorene betyr noe for alle – alt er relevant generelt. Grafen bare påpeker at det er områder der det ene kjønnet bryr seg mer enn det andre. Og den største faktoren her er at mannen er velstående og generøs for at kvinnen skal være hypp (jada, selv i en artikkel fra 2012 etter mange år med likestillingsarbeid).

Artikkelen sier også en del om hvor stort alderssprik vi er villige til å godta i en partner. Menn er i snitt villige til å godta kvinner maks ca 4,5 år eldre enn seg, og maks 10 år yngre enn seg. Det er også slik at jo eldre mannen blir, jo yngre kvinner er han villig til å akseptere.

Kvinner er derimot litt annerledes her. De er villige til å i snitt ta menn ca 8 år eldre eller 5 år yngre (maks). Som med menn, er de mer villige til å ta yngre partnere etter hvert som de selv blir eldre (effekten er faktisk bittelitt større enn hos menn).

Til sist er det noen mindre effekter som også er verdt å få med seg:

  • Jo høyere utdanning man har selv, jo viktigere er det også at partneren er intellektuell.
  • Menn er langt mer villige til å være med en kvinne som tjener mindre enn seg enn motsatt.
  • Menn er langt mer villige til å være med en kvinne som er lavere utdannet enn seg enn motsatt.
  • Menn er noe mer villige til å være med en av annen hudfarge enn seg selv.
  • Kvinner er mer villige til å være med noen som ikke ser så bra ut.
  • Jo eldre folk blir, jo mer villige er de til å være med noen som allerede har barn, og som har vært gift før.

Diskusjon

Det er ikke allverdens å diskutere her om dataene i seg selv. De samsvarer med det mange tidligere studier har visst, og sikkert også det mange ser på som klisjeene i samfunnet vårt. Menn har generelt et mye større spillerom hva gjelder faktorer som de kan påvirke for å endre egen tiltrekningskraft. Dette er litt kjipt for kvinners del, men det gjør i alle fall at jeg klør meg litt i hodet over menn som mener de ikke har mulighet til å bli bedre, og som er bitre over manglende seksuell interesse fra kvinner. Det finnes virkelig en shitload med greier som kan utvikles relativt lett om man er er keen, og ikke insisterer på å sitte hjemme på gutterommet og game.

Just sayin’… viktig å rette noen pekefingre når man har data for hånden også 🙂 Ikke minst har jeg sett transformasjonen fra nørd til hønk såpas mange ganger at det føles naturlig å påpeke.

Ok, så med det det ønsker jeg riktig god påske! Kos dere med appelsin og kvikklunsj og alt det der!

Referanser

Schwarz, S., & Hassebrauck, M. (2012). Sex and Age Differences in Mate-Selection Preferences. Human Nature, 23(4), 447-466.

Morsomme menn og kvinners tiltrekning

Bilderesultat for standup comedy

Ja… da har man klart å bli forkjølet, og har litt mer tid til overs enn ellers når trening og andre givende aktiviteter må ligge litt på vent. Så da går jeg tilbake til en av mine favoritter innenfor tiltrekningens psykologi, Nicolas Guégen, og hans artikkel fra 2010 om hvordan menns humor påvirker kvinners tiltrekning.

I eksperimentet ble det rekruttert 60 kvinner og 10 menn, alle i 20-årene . Kvinnene visste ikke hva opplegget handlet om (viktig!). Mennene var selektert for å være ganske kjekke, og ble drillet på å holde en strukturert (manusdrevet) samtale som enten inneholdt noen gode vitser, eller kun generelt ikke-humoristisk snakk.

Selve eksperimentet fant sted på en bar hvor tre av mennene satt rundt et bord og en av de rekrutterte kvinnene satt nær nok til å høre dem (igjen: uten å vite at mennene var i eksperimentet). Vi har da to betingelser i eksperimentet: en der en av mennene forteller vitser til stor glede for de to andre (vitser som andre kvinner allerede hadde vurdert som gøyale), og en der mennene bare prater om diverse. I begge tilfeller er det slik at etter en stund går to av mennene, og sistemann som sitter igjen venter litt før han går bort til kvinnen i nærheten og sier:

“Hello. My name’s Antoine. I noticed you when I arrived here. I just want to say that I think you’re really pretty. I have an appointment now, but I was wondering if you might give me your phone number. I could phone you later, and we could have a drink together someplace to get to know each other.”

Første spørsmål er da hvor mange som gir «Antoine» telefonnummeret sitt gitt at han enten har eller ikke har fortalt noen gode vitser. Gjør det noen forskjell?

I tillegg er det slik at etter at «Antoine» har gått, så kommer en forsker bort til kvinnen og spør noen spørsmål for å høre om inntrykket denne unge beileren gjorde. Forskeren spør da om hvor attraktiv «Antoine» virket, hvor villig kvinnen er til å starte et forhold med han, og hvor intelligent, morsom og sosial han virket.

Hele opplegget ble da gjort igjen og igjen og igjen og igjen til alle kvinnene hadde vært gjennom prosedyren.

Resultater

For å ta det enkle spørsmålet om hvorvidt humor utgjør en forskjell først… Det gjør det helt klart. Om du kaster et blikk på tabellen under, ser du at antall kvinner som gir sitt nummer stiger fra 15,4% til 42,9% når mannen har vært morsom i forkant.

Hva gjelder grad av tiltrekning og annet som forskeren spurte om i etterkant, ser du resultatene i tabellen under (merk at alle disse faktorene ble målt på en skala fra 1 til 10, så du skjønner hva gjennomsnittet betyr).

Som du ser, blir mannen ansett for å være betraktelig bedre i alt når han har vist humor. Spesielt hva gjelder grad av å være morsom og sosial, er resultatene overveldende. Rubrikken til høyre, «Cohen’s d», er et mål på effekt i statistikk, og normalt i psykologi er vi sykt happy med rundt 0,8. Den økningen som da viser seg på «morsom» og «sosial» er helt absurd høy. Det var tydeligvis noen helt vanvittige vitser som ble fortalt her.

Diskusjon

Jeg tror vel ingen forventet at humor ikke skulle ha noe å si – det er ganske intuitivt. Men jeg må si jeg ble overrasket over hvor utrolig mye det har å si for kvinners interesse for menn i dette eksperimentet. Gutta her er jo i utgangspunktet kjekke, men det viser seg at det som virkelig betyr noe for å få telefonnummeret, er sosiale ferdigheter vist gjennom humor. Ellers er det tydeligvis litt sånn «joda, du er jo pen å se på, men er ikke så hypp på noe annet enn window shopping«.

Dette matcher veldig egne erfaringer fra felten i sjekkemiljøet. Vi gjorde jo et prinsipp av å skape god stemning og vise oss som gøyale mennesker med sosiale antenner før vi gikk inn for å vise interesse for noen. Typisk kunne vi sitte sammen og hause ganske mye før vi tok kontakt med nabobordet, eller til og med løpe rundt på et utested og finne på noe gøy med flest mulig før vi tok kontakt med potensielle partnere (såkalt «lording»).

Og fra venninnene mine har jeg jo fått høre det motsatte ganske ofte: at de har syntes en fyr var dritkjekk og satset på en date, for så å kjede seg halvt ihjel med en som tydeligvis har nok trynefaktor, men ikke vet å hverken underholde eller skape connection.

Dette er jo ikke helt rart fra et evolusjonært synspunkt heller. Vi er sosiale dyr, og evnen til å relatere til andre sier ganske mye om hvordan det står til i toppetasjen, hvilken status man har i flokken og mye annet.

Kort sagt… om du ikke allerede som mann er god til å skape latter og smil, så er det mye å hente her. Og det er faktisk noe som kan læres med mindre man insisterer på å være en døll person.

Referanser

Guéguen, N. (2010). Men’s Sense of Humor and Women’s Responses to Courtship Solicitations: An Experimental Field Study. Psychological Reports, 107(1), 145-156.

Narsissisme, psykopati og tiltrekning

Bilderesultat for dark personality

Puh, det har skjedd litt siden sist. Flyttet til ny leilighet og påbegynt ny livsfase. Og da passer det selvsagt godt å sette seg rett ned og skrive litt mer om tiltrekningens mange rare sider i nye omgivelser.

Dagens tema er kanskje litt spesielt. Det har blitt gjort en del forskning etter hvert på det man kan kalle menneskers mørkere sider. Blant annet har d-faktoren blitt en greie: et mål på menneskers «mindre sjarmerende personlighetstrekk». Og fremst blant disse er narsissisme, psykopati og Machiavelliske trekk. For å ta en kjapp oppsummering på hva de tre går ut på:

  • Narsissisme går ut på at man er selv-opphøyende, oppmerksomhetssøkende, arrogant, jålete og beundringssøkende – og at man da også ønsker makt, prestisje, status, lederskap og denslags.
  • Psykopati handler om å ha lite varme for andre mennsker, at man er impulsiv og spenningssøkende, er ok med å manipulere, og er tilbøyelig til å vise antisosial atferd.
  • Machiavelliske trekk går på at man er kynisk, pragmatisk og kald. Disse tenderer mot å være frakoblet emosjonelt, og kan være svært kalkulerende i sin atferd som gjerne er rettet mot å få penger/makt/status (de som har lest Machiavelli skjønner vel greia).

Det som er litt viktig å huske, er at disse trekkene ikke utelukkende er negative eller unormale. Vi har de alle i en eller annen grad, men de som skårer veldig høyt oppfattes som problematiske i et samfunn der de fleste av oss prøver å fungere sammen noenlunde godt. Og i den sammenheng bør det også nevnes at for lite av disse trekkene kan være veldig lite ålreit. Når vi som psykologer utreder på personlighet, er det et faresignal om noen har så å si ingen narsissisme, eksempelvis – tenk deg et menneske som ikke i det hele tatt ønsker noe på egne vegne eller ser det flotte i seg selv…

Så ok, det er noen skalaer som måler relativt naturlige sider ved oss, og både for mye og for lite kan være et problem. Men hva med tiltrekningen her? Vel, jeg tar utgangspunkt i en studie fra 2012 fra Rauthmann og Kolar som ser på dette her…

Først av alt vet vi da fra tidligere forskning at de som skårer høyt på narsissisme har en fordel mtp tiltrekning. Som artikkelen påpeker: «Narcissists have been found to be (a) popular and attractive , (b) attain status and (c) have success in short-term mating». Videre sier også artikkelen at psykopati og Machiavelliske trekk kan være negativt for tiltrekning siden disse er ufølsomme/antisosiale, og da ikke akkurat har det beste utgangspunkt for gode relasjoner. Og det skal også sies at man tenker at disse to sidene har mye overlapp (ganske åpenbart).

Det studien her da gjør i praksis, er å samle data fra 95 kvinner og 89 menn som alle blir gitt beskrivelser av oppdiktede potensielle partnere av motsatt kjønn. Disse liksom-partnerne har, uten at deltagerne vet det, enten høy skåre på narsissisme, psykopati eller Machiavelliske trekk. Og så er selvsagt gamet her å sjekke hvor godt de liker disse potensielle partnerne ved å spørre om ting som «hvor mye liker du denne personen?», «ville du likt personen som en platonisk venn?», «hvor tiltrekkende synes du personen virker?», «ville du likt å ligge med denne personen (bare ligg)?», og «ville du blitt sammen med denne personen?»

Kort sagt får man altså et inntrykk av hvor langt deltagerne ville gått med den oppdiktede partneren fra «liker’n» til «jeg vil ha’n i et forhold».

Det bør nevnes for nerdene der ute at disse liksom-personene også ble tildelte en «Big 5»-personlighet (den mest brukte måten å måle personlighet på i psykologien) for å kontrollere for fasetter som ikke har å gjøre med «de mørke sidene» 🙂

Ok, så hva fant man? Ikke overraskende er narsissisten den mest attraktive på alt. Du ser det på tabellen under hvor gjennomsnittlig tiltrekning er angitt (skalaen går fra 0 til 4).

Det er også slik at de narsissistiske fremsto litt annerledes enn de andre. Som artikkelen sier: «The narcissist was judged as more neurotic, agreeable, and communal than both the Machiavellian and psychopath, more extraverted than the psychopath, and more conscientious than the Machiavellian.» Det er altså et visst inntrykk denne faktoren gir som er ganske annerledes enn de andre – mer nevrotisk, medmenneskelig, utadvendt og samvittighetsfull.

Diskusjon

Nå er jo dette en første studie på dette med tiltrekning og «de mørke personlighetstrekkene», så man skal være litt forsiktig med å dra masse slutninger. Men det er jo en del ting som er av interesse her. Selv om man ikke skal være full-on narsissist, så er det tydeligvis ikke så dumt å ha litt av det i seg – noe som også den kliniske psykologien støtter. Det å tenke godt om seg selv, ha litt tro på egne tanker/meninger, pynte seg litt, være oppmerksom på hva folk synes om en selv og slikt… det fører til en del bra ting. Å late som om man ikke har noe ego, kle seg i søppelposer og reke rundt som en stusselig type er nok ikke så attraktivt.

Det er også positivt å se at psykopati/Machiavellisk holdning gjør det dårlig på alle former for tiltrekning. Det hinter til at empati, medmenneskelighet, varme og slike mykere verdier er viktige uansett om man ønsker en venn, et ligg eller en kjæreste. Og ikke minst ser det ut til at vi har en ålreit radar for slikt ut ifra studien – det er ikke bare noe psykologer med store testbatterier forholder seg til.

Så da er det bare å hive på seg litt anstendige klær, rette seg opp i ryggen og vise høy empati på byen i kveld. God helg!

Referanser

Rauthmann, & Kolar. (2012). The perceived attractiveness and traits of the Dark Triad: Narcissists are perceived as hot, Machiavellians and psychopaths not. Personality and Individual Differences, 54(5), 582-586.

Makt og seksuell tiltrekning

Bilderesultat for dictator

Beklager litt treg posting – det har vært litt å gjøre i resten av den psykologiske verden (dvs studier) for min del. Men… nå har jeg tid foran PC’en til å si noe igjen, så her kommer et innlegg om hvordan makt påvirker seksuell tiltrekning. Jeg tar utgangspunkt i en studie fra 2011 fra Kunstman og kolleger. Artikkelen tar for seg fire eksperimenter om makt og sex, så vi får belyst noen forskjellige sider av saken.

Makt?

Dette med makt kan være så mangt, og mange tenker vel fort i retning av Machiavelli, kontroll over andre og lignende. Og det er ganske samstemmende med hva artikkelen også snakker om. I korte trekk postulerer forskerne tre mulige grunner til at makt henger sammen med sex:

  1. Makt er koblet til det at man er fremoverlent generelt. Man «går for gull», søker mot sine mål og er proaktiv. Og siden all form for sjekking krever slik atferd, er det naturlig at det er mye overlapp.
  2. Makt er nærliggende sex i våre tanker. Altså, når man tenker på makt, så går også fort hjernen inn i seksuelle forestillinger. Det er en slags automatisk tankereaksjon.
  3. Det å være dominant og ha makt er evolusjonært koblet til sex. Eller, enkelt fortalt, det å være et dominant individ gjør at tilgangen til sexpartnere øker fordi man er «pakklederen» på et vis (gjelder spesielt menn).

De forskjellige hypotesene er da også støttet av mye forskning, men jeg kommer ikke til å gå dypt inn på det her – les gjerne artikkelen om du vil ha mer kjøtt på bena.

Studie 1

I denne studien fikk man først deltagerne til å fylle ut en såkalt
Achievement Motivation Scale (AMS), et skjema som kartlegger hvorvidt man er fremoverlent, liker å overkomme hindringer, oppnå mål og denslags.

Det som er viktig å vite, er at dette skjemaet ble aldri brukt til noe her – det var kun for å gi deltagerne inntrykk av at de hadde blitt evaluert. Og en gruppe ble da også fortalt at nettopp de hadde skåret veldig høyt og dermed var svært kvalifisert til å lede/holde makt. Samme gruppe ble også tildelt reell makt til å styre både noen oppgaver som skulle utføres i par, og også makt til å fordele belønninger for arbeidet.

For å se om det å få makt ga mer seksuell motivasjon, ble alle deltagere gitt i oppgave å fullføre ord. Dette foregikk ved at det eksempelvis sto «P _ _ E», og så kan man sette inn bokstaver slik at det blir… ja, det du tenker på nå. Eller man kunne eksempelvis heller skrive «P E N E», som jo også er et ord. Og så var det en hel haug med slike fullføringer som skulle gjøres på tid.

Det som da viser seg, er at hvis man får makt, skaper man flere seksuelle ord enn andre ord, og menn gjør det i større grad enn kvinner. Så ja, makt gir flere assosiasjoner til sex (det var da tre andre grupper i studien som ikke fikk noe makt, og heller ikke hadde så mye sex i tankene).

Studie 2

Denne studien var mye lik den første ved at alle fylte ut AMS’en, ble tilfeldig tildelt makt og så videre. Men i tillegg ble deltagerne vist en 2 minutters video av en person de kanskje skulle jobbe med i eksperimentet (av motsatt kjønn og noe over middels attraktiv). I videoen sitter bare vedkommende og snakker om diverse ganske nøytrale temaer, men deltagerne blir spurt om, blant annet, hvorvidt de kunne se for seg at denne personen kunne bli seksuelt interessert…

Det viste seg her også at makt har en del å si. De som var i gruppen som ble tildelt makt, antok i større grad at personen på videoen kunne bli interessert i litt hekking på sikt. Dette gjaldt begge kjønn.

Studie 3

Denne studien var i praksis lik studie 2, men det var en viktig ekstra greie: på slutten av videoen sa skuespilleren at han/hun var enten singel eller forlovet. Det som da viste seg, var at makt ga mer antagelse om at den andre ville bli seksuelt interessert, men bare om skuespilleren sa han/hun var singel.

Kort sagt gir makt større antagelse om seksuell interesse fra andre, men bare om den med makt tenker at vedkommende er «på markedet».

Studie 4

I denne studien ble hele opplegget gjort noe mer komplisert og også mer interessant. Her gikk man bort fra videoer til å heller ha ekte interaksjoner mellom mennesker av motsatt kjønn. Og i tillegg måtte alle fylle ut en såkalt Sociosexual Orientation Inventory (SOI). Denne har jeg snakket om tidligere på bloggen: det er et mål på hvor seksuelt frie vi er – altså hvor tilbøyelige vi er til å ha tilfeldig sex.

Det som er veldig gøy, er at forskerne også så på hvorvidt partneren til den som fikk tildelt makt opplevde mer seksuell tiltrekning – altså om makt er et afrodisiakum på ekte heller enn bare en illusjon hos den som har makt.

Nå er du sikkert veldig spent…

Ok, så resultatene viser at når man får makt, så antar man større seksuell interesse fra andre mennesker – som også vist i studie 1-3. Og denne effekten er desto større om man er en person som er åpen for tilfeldig sex i utgangspunktet. Kort sagt: «jeg har makt og er generelt hypp, og antar at du også er det».

Dessverre for de som holder makt, er dog ikke effekten reell: det er ikke slik at de som møter makthaverne opplever økt seksuell interesse. Som artikkelen sier:
«Thus, the increase in sexual perception among power holders was independent of partners’ actual level of sexual interest and did not reflect an increase in attraction toward those in power. «

Diskusjon

Som alltid: husk at dette er én studie, og den sier ikke alt om fenomenet «makt og tiltrekning». Men det som sies her er godt analysert, baserer seg på tidligere forskning og det er en styrke i at det er flere studier som bygger på hverandre og samsvarer.

Det vi kan ta ut av det hele, er at makt øker vår antagelse om at andre vil ha oss seksuelt, at makt ikke slår inn om den andre er i et forhold (såfremt man vet det, da), og at makt samtidig ikke gjør den andre noe mer kåt, sånn egentlig.

Dette er jo litt interessant sett i lys av hele #metoo. Det kan faktisk være slik at nettopp makten i seg selv har deler av skylda: «se, jeg er leder her, la meg fifle på deg». Det er også lurt å merke seg at dette er en mekanisme som påvirker begge kjønn, selv om effekten er litt sterkere hos menn. Det kan sånn sett være at #mentoo-opplegget er legitimt, om enn mindre utbredt.

Så tja… kanskje gjør makt oss litt innbilske, rett og slett?

Referanser

Kunstman, Jonathan W., Jon K. Maner, and Simpson, Jeffrey. «Sexual Overperception: Power, Mating Motives, and Biases in Social Judgment.» Journal of Personality and Social Psychology 100.2 (2011): 282-94. Web.