IQ og omgjengelighet: optimale nivåer for tiltrekning?

Bilderesultat for brain

Det er generelt vedtatt fra alle hold at visse faktorer er sentrale for tiltrekning. Og blant disse er IQ, altså intelligens, ganske sentralt siden evnen til å tenke fort og riktig er menneskets store fordel over andre dyr. IQ går på motorikk, korttidsminne, evne til å orientere seg i rom, tankehurtighet, abstrakt tenking, impulskontroll og en rekke andre ting som gjør at vi er overlevelsesdyktige som art. Det er tross alt disse faktorene som gjør at vi kontrollerer våre omgivelser, at vi styrer denne kloden.

Vanligvis tester vi psykologer IQ med den såkalte Wechsler Adult Intelligence Scale (WAIS), og dette tar minst en times tid – ofte en del mer. Testbatteriet involverer en ganske lang rekke forskjellige oppgaver for å få ut spesifikke typer intelligens (folk har gjerne litt forskjellige styrker og svakheter), og så tar man også ut total IQ (såkalt Full Scale IQ; FSIQ). Det skal sies at vi sjelden egentlig bruker FSIQ klinisk – vi er mer opptatte av styrker og svakheter for å hjelpe våre pasienter. Men som tiltrekningsfaktor er FSIQ en viktig greie.

Nå er ikke WAIS tilgjengelig for folk generelt – det er et verktøy som koster mye penger og må administreres av en psykolog. Men du kan gå på nett og ta MENSA sin online IQ-test som gir en ålreit pekepinn. Om du gjør det før du fortsetter, så blir du kanskje også mer engasjert i funnene i dette innlegget (hint hint)…

Nå skal det også sies at dagens artikkel, fra Gignac og Starbuck, ikke bare ser på IQ. Her tas også frem omgjengelighet, snillhet, helse og masse annet. Det er bare at IQ tar mest tid å forklare, så jeg brukte litt tid på det.

Ok, så utvalget i denne studien var 214 psykologistudenter (ja, litt spesielt, men likevel). Alle ble målt med den såkalte Partner Preference Scale – et klassisk mål på hva man tenker er viktig med en potensiell partner. Faktorene ble så rangert etter hva utvalget syntes var viktig. Denne rangeringen ser du i figuren under:

Jeg vet ikke hvor mye forklaring som trengs for figuren – det er bare å lese fra topp til bunn hva gjelder viktighet. Det viktigste er da å være snill, etterfulgt av personlighetsfaktorer, intelligens, omgjengelighet osv. Og dette er stort sett i tråd med tidligere funn på området. Ikke veldig overraskende.

Det som derimot er nytt med denne artikkelen, er at forskerne påpeker at «mer er ikke alltid bedre» hva gjelder å skape tiltrekning. Hva gjelder IQ og omgjengelighet («easygoing») spesifikt, ser man at tiltrekning topper seg og synker etter et punkt, slik figuren under viser (merk at det er grafer både for seksuell tiltrekning og partnervalg, som notert):

Så hva betyr dette? Vel, hva gjelder fysisk tiltrekning og snillhet, så flater grafen ut, men synker ikke. Det vil si at du kan kline til så hardt du vil med å være grei og pen. Men for IQ viser det seg at det ideelle er rundt IQ på 120, og så synker det litt igjen mot IQ på 135. Og for omgjengelighet, er det også slik at det er ok å være blant de 10% mest omgjengelige, men er du blant de helt ekstreme på denne faktoren (de 1% mest omgjengelige), så er det en uting.

Dette er ganske interessant da man stort sett har sett for seg at mer er bedre hva gjelder slike viktige evolusjonære faktorer. Du kan også ta med deg at det er litt forskjeller på kjønnene her, som vist i figuren under (det står notert i grafen om det er menn eller kvinner som skårer tiltrekningen):

Det som er verdt å notere seg her, er at alle er ok med snillhet og utseende uansett grad, men kvinner mister litt ekstra tenning når menn blir for smarte eller omgjengelige.

Artikkelen har også en del mer avansert modellering av disse fenomenene for den spesielt interesserte. Verdt å sjekke ut for psykologinerdene der ute 🙂

Diskusjon

Det første å ta med seg, er at snillhet skårer på toppen av ønskede kvaliteter for begge kjønn. Dette er i tråd med en rekke andre studier over mange år, og går veldig imot klisjeen om at det i sjekkegamet er slik at «nice guys/girls finish last». Folk generelt er ikke interessert i å hverken pule eller bli sammen med drittsekker med mindre de selv har noen veldig problematiske indre mekanismer. Selv for en natt er det ikke så gøy om en person oppfører seg reelt slemt, og selv diverse S&M og lignende må komme fra et bra sted om det skal føles trygt.

Også hva gjelder utseende, så blir det liksom aldri slik at noen er «for pen» – det er vel ganske intuitivt.

Men det interessante er altså dette med IQ og omgjengelighet. I utgangspunktet er det jo slik at mer er bedre. Man må tross alt helt opp på de 1% mest smarte og/eller omgjengelige for at det skal gå litt ned på tiltrekning, og økningen frem dit er stor. Men så kan man altså lure litt på hvorfor det er et problem for tiltrekning å være helt i ytterpunktet på disse kvalitetene. Og hvis du faktisk tok IQ-testen helt i starten av artikkelen, så sitter du kanskje og har noen tanker/følelser rundt dette her?

Artikkelen sier først angående IQ, at det kan handle litt om stereotyper: folk tenker kanskje at de aller smarteste er litt rare og sosialt inkompetente – litt som Sheldon i Big Bang Theory. Så det kan spille inn når man spør folk hva de foretrekker. En annen greie, er at høy IQ jo skal indikere gode gener (derav seksuell tiltrekning), men det finnes studier som viser at det å være særdeles intelligent gjør at man er mer utsatt for enkelte lidelser av fysisk og psykisk art (klisjeen om å tenke for mye). Samtidig er det også studier som viser at ekstrem IQ har mange positive sider også… Det kan også være at det å være med de ekstremt smarte kan være vanskelig for selvtilliten til en potensiell partner: «shit, hen er så smart at jeg aldri kan henge med i en diskusjon».

Uansett: om du havnet i nærheten av 120 på testen over, så er du midt i smørøyet og bør ligge godt an til å imponere både sexpartnere og potensielle kjærester akkurat passe.

Mtp omgjengelighet, er tanken i artikkelen at det å være for høy her, kan gå utover andre attraksjonsfaktorer som dominans, selvtillit og ambisjoner. Er man for chill og grei, så gir man kanskje inntrykk av å være litt underkastende samtidig. Uansett… da snakker vi om den ene prosenten i befolkningen, så det skal litt til for å havne i denne kategorien.

Alt i alt: vær så snill og pen du vil, og optimalt sett vær smart nok til å briljere uten å nørde ut helt. Og ikke vær helt dørmatte… 🙂

Referanser

Gignac, G., & Starbuck, C. (2019). Exceptional intelligence and easygoingness may hurt your prospects: Threshold effects for rated mate characteristics. British Journal of Psychology (London, England : 1953), 110(1), 151-172.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.